Medlem · Oslogjengen

Tor Stenersen

Tor Greiner Stenersen var sivilingeniør, kommandosoldat og SOE-agent — veteran fra Vinterkrigen og Måløyraidet. Han senket et skip ved Moss, kjempet seg fri fra en Gestapo-razzia og døde under fluktforsøk fra Akershus festning 2. april 1944. SOE beskrev ham som «the best man in the party».

Tor Greiner Stenersen var en norsk offiser i Kompani Linge og SOE-agent under andre verdenskrig. Han deltok i Vinterkrigen, Måløyraidet og to SOE-operasjoner i Norge — Chaffinch og Goldfinch. Han var en av de mest erfarne og høyest vurderte norske agentene SOE hadde.

Under operasjon Chaffinch senket han og Martin Olsen lasteskipet DS Samev ved Moss i mai 1943. Høsten 1943 ble han sendt tilbake i operasjon Goldfinch. Han ble pågrepet av Gestapo 13. desember 1943, kjempet alene mot en overlegent styrke og drepte to tyske soldater. Etter nesten fire måneder i fangenskapet ble han skutt under et fluktforsøk fra Akershus festning 2. april 1944.

Tor Greiner Stenersen ble født 29. oktober 1917 i Oslo. Foreldrene var Hans Thomas Meinich Stenersen, ingeniør, og Katharina «Karin» Greiner. Familien bodde i Jacob Aalls gate 19 i Oslo. Hans siste kjente adresse i Norge, oppgitt i den tyske offisielle dødsmeldingen, var Henrik Abelsvei 4, Oslo.

Han gikk folkeskole i fem år, middelskole i fire år, og teknisk skole i tre år. Deretter arbeidet han som sivilingeniør i farens firma fra 1939. Han snakket bra engelsk og nær like god tysk. Han var glad i fotografering og kjente terrenget fra Trondheim til Stavanger og Oslo-distriktet godt.

Da Sovjetunionen angrep Finland i november 1939, meldte Stenersen seg frivillig til tjeneste på finsk side — som sersjant. Han tjenestegjorde i fire måneder og ble tildelt den finske Freedom Medal, 2. klasse, for tapperhet i felten. Denne erfaringen med vinterkrigføring i krevende terreng ble en viktig del av hans militære profil.

Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 så Stenersen noe av kampene. Han ble en kort periode tatt til fange, men kom seg løs. I de påfølgende månedene kryssa han gjentatte ganger mellom Norge og Sverige — og blaffet seg forbi de tyske grensekontrollene hver gang.

31. august 1941 ankom han Buckie i Skottland med fiskebåt. SOE-instruktøren L/Col Forrester noterte: «He has been out and in from Norway to Sweden many times since the German occupation and has bluffed the enemy on each occasion on his journey to this country.»

Stenersen ble innrullert i Norsk Uavhengig Kompani (NIC) 16. september 1941 under SOE-symbolet I.18 og operasjonsnavn Karl Iversen. Han gjennomgikk en lang treningsrekke ved SOEs spesialskoler: Stodham Park, Meoble, Ringway (fallskjermkurs), S.T.S.23, S.T.S.24, S.T.S.35, S.T.S.52 (S-Phone) og S.T.S.61.

I tillegg tjenestegjorde han en periode som instruktørassistent ved S.T.S.24 — der sjefen rapporterte at han var «in every way most helpful, energetic and painstaking. He is an ideal assistant instructor, mixes well with the students, and gets them to do exactly as he orders. His conduct has been exemplary.»

SOE-treningsvurderinger
  • S.T.S.23, okt. 1941: «A first class N.C.O. Very efficient and capable. He has a strong personality.»
  • L/Col Forrester, okt. 1941: «This is another outstanding fellow, very intelligent and shows good judgement. Speaks English very well but much better German. A First Class Leader.»
  • S.T.S.23, nov. 1941: «Quite the best man in the party. Very sound in all subjects — a man who could be trusted in any work. An excellent leader. I understand he's a marked man in Norway; but is keen to go back all the same.»
  • S.T.S.35, jun. 1942: «He has a very strong character, is a conscientious and accurate worker. He would make a competent leader of a guerrilla band or a reliable subordinate to someone whom he respected.»
Militær erfaring før Goldfinch
  • Åtte måneder verneplikt i den norske hæren
  • Fire måneder frivillig i Vinterkrigen — Freedom Medal 2. klasse
  • Deltaker i Måløyraidet 27. desember 1941
  • Kompani Linge / SOE-opplæring i Storbritannia 1941–1943
  • Operasjon Chaffinch — Drammen/Hønefoss-området, jan.–aug. 1943

Stenersen deltok i det allierte Måløyraidet 27. desember 1941 — en kombinert britisk-norsk kommandooperasjon mot tyske styrker i Måløy og omegn. Under raidet ble Kompani Linges leder, Martin Linge, drept. For Stenersen og de andre norske kommandosoldatene var dette en avgjørende erfaring som preget dem frem mot egne oppdrag i Norge.

23. januar 1943 ble Stenersen sendt inn i Norge i operasjon Chaffinch som agent-leder for Drammen–Hønefoss-området. Han arbeidet der i syv måneder med organisering, instruktørarbeid og direkte aksjoner.

Den 19. mai 1943 gjennomførte Stenersen og Martin Olsen sin mest kjente fellesaksjon: sabotasje mot lasteskipet DS Samev ved kai i Moss. De tre sabotørene tok seg til Moss på sykkel — via Hønefoss, Drammen og Horten. De festet en limpet-mine på skroget. Da minen gikk av, sank Samev ved kaia. To av besetningsmedlemmene omkom: maskinist Arthur Oliver Larsen (f. 23.02.1890) og matros Gustav Adolf Johansen (f. 11.11.1898). Skipet ble senere hevet og reparert, og seilte videre etter krigen til det ble hugget opp i 1964.

SOE omtalte i ettertid aksjonen som vellykket, men commendation-brevet inneholdt noen unøyaktigheter om lasten og tonnasjen (oppgitt som 2 000 tonn og «full of oil» — DS Samev var i virkeligheten et lasteskip på 1 460 dwt som fraktet kull, delvis losset ved pågrepet).

15. august 1943 vendte Stenersen tilbake til Storbritannia. Han hadde med seg forslag til forbedringer av samarbeidet mellom felt og London — blant annet om mottak av fly med forsyninger. SOE-rapportene beskrev besøket som svært fruktbart.

«The sinking of Samev presented no difficulties. It was almost too easy.» — Sitert i Moss Avis

17. november 1943 hoppet Stenersen og Martin Olsen i fallskjerm på Skrim i Buskerud i operasjon Goldfinch. Oppdraget var å bygge opp Milorg-organisasjon på Østlandet, organisere våpenmottak fra fly og etablere kontakt med motstandsgrupper i Oslo.

I tillegg til organiseringsarbeidet ble Stenersen bedt om å fjerne forrædere og angivere som truet Milorg.

Natt til 13. desember 1943 slo Gestapo til. De hadde omringet hele bygårdsblokken der Stenersen oppholdt seg. Da de brøt seg inn, var situasjonen desperat.

Stenersen beordret sin kamerat til å flykte — og kjempet alene for å dekke tilbaketrekningen. I kampen som fulgte drepte han to av de tyske angriperne. Han ble selv hardt såret og tatt til fange.

SOEs commendation-brev beskrev det slik: «Lieut. STENERSEN ordered his friend to escape and put up a valiant fight to cover him. After killing two of the attacking Germans he was himself badly wounded and captured.»

Stenersen ble fengslet på Akershus festning. Han ble forhørt av Gestapo og etter hvert stilt for tysk krigsrett. Den 26. mars 1944 ble han offisielt dømt til døden av Reichskommissariatet.

«Jeg er ikke så redd for å dø, så når dagen kommer og jeg skal skytes, så vil jeg også ta det som en mann.»

31. mars 1944 — kvelden før den planlagte henrettelsen — skrev Stenersen et brev til familien på et stykke toalettpapir. Det ble smuglet ut av en russisk medfange.

«Kjære foreldre og søsken!

Jeg har herved fått en liten anledning til å skrive til dere, og dere vil altså motta det lenge etter min død. Det må være et fryktelig slag for dere den dag dere så at jeg var blitt skutt. Jeg beklager å ha bragt dere denne sorg, men jeg har fulgt min samvittighet, gjort min plikt mot fedrelandet, blev dessverre tatt efter at jeg blev såret, satt ca. en måned i fengsel, blev stillet for Krigsrett og dømt til døden. Det var selvfølgelig ikke morsomt å motta den dom, men var sikker på at jeg tok den som en mann. Jeg er ikke så redd for å dø, så når dagen kommer og jeg skal skytes, så vil jeg også ta det som en mann. Jeg har heldigvis Jesus Kristus med meg, så en gang skal vi møtes igjen i himmelen.

Jeg takker dig mor og far for at dere hele tiden har bedt for meg. Det har jeg merket og følt på meg og gitt meg enorm støtte og kraft. Jeg takker dere av mitt fulle hjerte for alt hva dere var og er for meg, for alt hva dere har slitt og strevet for å holde hjemmet sammen. Det er vanskelig i en stund som nu å si dere hvor uendelig jeg elsker dere, men dere vet det nok så alle kjære søsken. Alt jeg kan si, er takk for alt. Dere forstår. Til resten av familien takk.

Så ønsker jeg dere alle et lykkelig liv i det frie Norge. Så takker vi Gud for at det gikk som det gikk med alle mine hjerteligste hilsener og kyss fra deres Tor. Gud bevare hjem og fedrelandet. Hils alle venner og kjente. Lev vel, Tor»

Tor Stenersens siste hilsen
Tor Stenersens siste hilsen

2. april 1944 — påskedag — forsøkte Stenersen å rømme fra Akershus festning. Han kom seg over festningsvollene, men ble oppdaget og skutt av de tyske vaktene. Den tyske offisielle dødsmeldingen, datert 26. mai 1944 og utstedt av Oslo skifterett, slår fast at han «during an attempt to escape on 2nd April 1944, he was killed».

Indekskortet i SOE-arkivet noterte feilaktig «committed suicide in prison» — dette er tilbakevist av alle andre dokumenter i saken, inkludert den tyske offisielle meldingen og brev fra SOE-ledelsen.

Fluktforsøkets omstendigheter og Stenersens siste uker på Akershus er dokumentert i Martin Olsens rapport. Les mer: Drammensveien 117 — Martin Olsens rapport →

Brev fra Lt.Col. J.S. Wilson — 19. april 1944
  • Wilson, sjef for SOEs norgesoperasjoner, skrev personlig til Col. B. Oen i London da nyheten kom.
  • «I am most distressed to read the signal [...] in which it is reported that Fenrik Tor Stenersen was shot while attempting to escape during Easter, and has died of his wounds.»
  • «I, and those members of the Staff here and in Aviemore, who had anything to do with Tor were particularly aware of his sterling qualities, his intelligence, persistence, and courage, and were, to put it truthfully, fond of him because of his personality and character.»
  • «We can be certain that to the end he remained true to his allegiance to his country and to his King.»

Tirsdag 12. juni 1945 ble løytnant Tor Greiner Stenersen bisatt fra Vestre Gravlund etter en høytidlighet i Det nye krematorium. Kapellet var fylt med kranser og blomster. Kamerater fra troppene i England dannet æresvakt om katafalken. Urnen lå på et stort norsk flagg.

Marskalkstavene ble båret av oberst Semb og major Helge Gleditsch. Sogneprest William Schübeler innledet minnetalen med Nordahl Griegs dikt «Intet gav jeg, men prøv meg» og tok utgangspunkt i: «Større kjærlighet har ingen enn at han setter livet inn for sine venner.» Det ble lagt ned kranser fra Forsvarets Overkommando, Gutta på skauen, venner i K.F.L., partisaner på Hadeland og britiske offiserskamerater.

25. august 1944 ble han posthumt tildelt Krigskorset med sverd for innsatsen i Chaffinch og Goldfinch. I juli 1946 ble han posthumt tildelt Certificate of Commendation, anbefalt av general Gubbins og signert av kolonel R.W. Craddock 21. november 1945.

Historisk betydning
  • Stenersen var en av SOEs høyest vurderte norske agenter — beskrevet av sine instruktører som «the best man in the party».
  • Han og Martin Olsen opererte direkte sammen i Chaffinch (Samev-aksjonen, mai 1943) og Goldfinch (Skrim, november 1943).
  • Han kjempet alene mot Gestapo-razzia og drepte to tyske soldater for å dekke kameratens flukt.
  • Han rakk å være operativ i Goldfinch i bare 26 dager før han ble pågrepet.
  • SOE-commendation-brevet konkluderte: «His supreme sacrifice was a shining example to all his friends, and the work that he had so ably begun was carried forward to a very successful conclusion.»