Kjell Staal Eggen ble født i Skien 30. oktober 1919 og vokste opp i Telemark. Under den tyske okkupasjonen av Norge ble han tidlig involvert i motstandsarbeid og ble etter hvert en sentral Milorg-mann i Telemark-området. Han arbeidet særlig med sabotasje, etterretning og organisering av motstandsgrupper.
Blant operasjonene han deltok i var sprengningen av Svartufs bro, en sabotasjeaksjon som inngikk i operasjon «Betongblanding», hvor han samarbeidet med blant andre Johnny Stensnes fra Horten. Aksjonen var en del av Milorgs systematiske sabotasje mot tysk transport og infrastruktur. Under krigen ble Staal Eggen også utsatt for harde belastninger og skader.
En opplevelse som preget ham sterkt var arbeidet i forbindelse med jødeforfølgelsen i Norge, noe som senere satte dype spor hos ham. Disse erfaringene er senere blitt beskrevet i boken Skammen, hvor hendelser fra krigsårene og behandlingen av norske jøder skildres.
Umiddelbart etter krigen fungerte Staal Eggen som etterretningssjef ved Skien politikammer, en stilling han hadde i omtrent ett år. I denne perioden arbeidet han blant annet med etterforskning av forhold knyttet til okkupasjonstiden.
En gang rundt 1946–47 forlot han Norge og arbeidet en periode i Karlskoga i Sverige. Hva han konkret arbeidet med der er uklart, og perioden er lite dokumentert.
Omkring 1950 oppholdt han seg noen år i USA og Canada, hvor han tok ulike typer arbeid – blant annet som tømmerhogger og anleggsarbeider. Ifølge hans kone skyldtes utenlandsoppholdet i stor grad at han etter krigen var sterkt preget av opplevelsene under okkupasjonen, spesielt hendelsene rundt jødeforfølgelsen.
Mot midten av 1950-årene vendte han tilbake til Skien, hvor han startet egen virksomhet. Han arbeidet blant annet med gravemaskin og lastebil, og tok ulike oppdrag innen anlegg og transport. Hans sønn Trym har senere fortalt at han også drev med forskjellige agenturer, blant annet knyttet til murpuss og garasjeporter.
Den 4. juli 1970 ble Staal Eggen utsatt for en alvorlig trafikkulykke i Kolding i Danmark. Skadene var så omfattende at det i utgangspunktet ble ansett som lite sannsynlig at han ville overleve.
Han kom seg etter hvert på bena igjen, men fikk blant annet betydelige hjerneskader som særlig de første årene reduserte konsentrasjonsevnen kraftig. Medisinsk ekspertise fastslo også at gamle krigsskader, blant annet fra sprengningen av Svartufs bro under operasjon «Betongblanding», var blitt slått opp og forverret. Som følge av dette ble han senere krigspensjonert.
Staal Eggen engasjerte seg sterkt i arbeidet for krigsveteraner og krigsinvalide. Han satt som formann i Telemark Krigsinvalideforening i mer enn ti år, og ble for mange en viktig støttespiller i kampen for rettigheter og erstatninger.
Han hjalp en rekke vanskeligstilte krigsinvalider med å få gjennomslag for pensjoner og andre rettigheter. På denne måten ble han nærmest en institusjon blant mange av veteranene.
På begynnelsen av 1980-tallet kom han imidlertid i konflikt med ledelsen i Krigsinvalideforbundet. Våren 1982 meldte han seg ut av Telemark Krigsinvalideforening etter det han selv omtalte som «sensur og historieforfuskning» knyttet til spørsmål om Holocaust, etter at han ble nektet spalteplass i medlemsbladet Krigsinvaliden.
Etter dette begynte han blant annet å selge avisartikler for å finansiere sitt arbeid med å hjelpe krigsinvalide.
Den 16. april 1997 ble Staal Eggen rammet av et alvorlig hjerneslag, som gjorde ham ute av stand til å skrive og delta aktivt i offentlig arbeid.
Han døde 22. mars 1999, 79 år gammel.