Knut Haugland

Knut Magne Haugland ble født på Rjukan 23. september 1917 og vokste opp i industrimiljøet rundt Norsk Hydro og Vemork. Han ble en av Norges mest dekorerte motstandsmenn og senere en sentral skikkelse ved Kon-Tiki Museet.

Under krigen var han særlig kjent for radiosamband og for rollen i tungtvannsaksjonen ved Vemork.

Knut Magne Haugland ble født på Rjukan i Telemark og vokste opp i skyggen av industrisamfunnet rundt Norsk Hydro og Vemork-anlegget. Faren arbeidet ved kraftanleggene i området, og Haugland fikk tidlig interesse for teknikk og radiokommunikasjon.

Før krigen arbeidet han som radiotekniker ved Norsk Hydro. Denne tekniske bakgrunnen skulle bli avgjørende for hans rolle i motstandsarbeidet under krigen.

Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 sluttet Haugland seg raskt til motstandsbevegelsen. Han ble rekruttert til Kompani Linge, hvor hans spesialitet var radiosamband.

Haugland var en av deltakerne i den berømte sabotasjeaksjonen mot tungtvannsproduksjonen ved Vemork i 1943. Sammen med blant andre Joachim Rønneberg, Kasper Idland, Fredrik Kayser og Birger Strømsheim deltok han i Operasjon Gunnerside.

Tungtvannet var avgjørende for tyskernes forsøk på å utvikle atomvåpen, og aksjonen regnes i dag som en av de mest vellykkede sabotasjeoperasjonene under hele andre verdenskrig.

Etter aksjonen fortsatte Haugland i Norge som radiospion og sambandsmann for Milorg og de allierte. Radiosendingene fra Hardangervidda og andre skjulesteder i Telemark var svært risikable.

Tyske peilestasjoner forsøkte konstant å lokalisere radiosenderne. Operatørene måtte derfor sende korte meldinger, flytte seg raskt og operere under ekstreme forhold.

Haugland var kjent for sin tekniske dyktighet og evne til å holde radiosambandet i drift under vanskelige forhold.

Etter krigen fikk Haugland en helt annen type berømmelse. I 1947 ble han med på Kon-Tiki-ekspedisjonen ledet av Thor Heyerdahl.

Haugland var radiooperatør på flåten Kon-Tiki og sørget for kommunikasjon mellom ekspedisjonen og omverdenen under den 8000 kilometer lange reisen over Stillehavet fra Peru til Polynesia. Radiosendingene hans gjorde ekspedisjonen kjent verden over.

Etter krigen fortsatte Haugland i Forsvaret og oppnådde graden oberstløytnant. Senere arbeidet han i mange år ved Kon-Tiki Museet, hvor han var en sentral skikkelse og direktør i flere perioder.

Han ble en viktig formidler av historien både om motstandskampen under krigen og om Kon-Tiki-ekspedisjonen. Haugland holdt foredrag og deltok aktivt i historiske markeringer helt opp i høy alder.

Knut Haugland ble en av Norges mest dekorerte motstandsmenn. Han mottok blant annet Krigskorset med to sverd, Norges høyeste militære utmerkelse.

I tillegg ble han hedret av både Storbritannia og Frankrike for sin innsats i kampen mot Nazi-Tyskland.

Knut Haugland døde 25. desember 2009 og ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.