demo image

Fehmers plan

Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksens siste timer

Infiltratører og kollaboratører. Tyskerne jobbet hard for å infiltrere norske motstandsnettverk. Krigen i Norge har hardnet til og sabotasjen mot tyske installasjoner driver Fehmer til vanvidd. Nå SKAL han ha has på disse fordømt dyktige mennene!

I Vestfold/Drammens-distriktet hadde to tyske desertører fått innpass og pleie hos de lokale Milorg-styrkene der. De ble holdt skjult hos Milorg-styrkene, og hadde sammen med disse planlagt å utføre en sabotasje mot flyplassen på Kjeller og bensinlagrene der. Men når det nærmer seg dagene for sabotasjen, ønsker brått tyskerne å tjene «der Führer» og «Das Vaterland» og gjør en avtale med Fehmer om å bli dobbeltagenter.

Den norske gestapisten Pedro Nagel forklarer i rettsaken om hvordan Tallaksen fikk kontakt med de tyske desertørene på denne måten. Gestapo var blitt kontaktet av to tyske desertører som hadde fått innpass i Milorg i Drammens-distriktet. Desertørene hadde påtatt seg å foreta en sprengning av bensinlageret på Kjeller flyplass, og sammen med en mann fra Milorg skulle de kjøre fra Drammen til Oslo. Underveis fra Drammen havarerte bilen deres, og da Johan Edvard Tallaksen passerte i sin bil på vei til Oslo, stoppet Milorg-mannen ham og ba ham om å ta de to tyskerne med seg. Det gjorde Tallaksen og på vei innover fortalte tyskerne at de var med i en kommunistisk sabotasjegruppe og nå skulle foreta en sabotasjehandling på Kjeller. Tallak fikk tillit til de to, og fortalte vagt om at han drev med propagande mot tyske soldater. Han sa også at om sabotasjen på Kjeller viste seg å bli vellykket, så skulle han introdusere dem for gruppen han var medlem av. Imidlertid hadde de to desertørene tilbudt Sipo sine tjenester, og der ble de mottatt med åpne armer. Sipo-folkene hadde bestemt seg for å fingere en sprengning på Kjeller for å skaffe desertørene tillit hos Tallaksen.

Så nå har Tallaksen fått kontakt med de to tyskerne som sier de ønsker å desertere. Tyskerne er ved Luftwaffe og er i gang med en dødlig plan for å lokke Tallaksen i fella. Det de enda ikke vet er at Tallaksen er en av de store sabotørene, og ikke bare en som spredde black propaganda blant tyske soldater. Men håpet var jo at man skulle få rullet opp en eller annen gruppe. I kulissene jobber SS-Oberführer Siegfried Wolfgang Fehmer intenst for å fange Tallak.

Og på Kjeller har det faktisk vært sprengninger! Men bak det hele er det som sagt Fehmer som står. Han har lagt en plan for å fange unge Tallaksen. Johan Edvard Tallaksen har fått grønt lys fra Milorg om å møte «avhopperne». De har jo gjennomført sprengninger på Kjeller, de har gitt viktig informasjon om Kjeller. Dette kan ikke være feil! Gregers Gram har snakket med Tallaksen, og sammen har de blitt enige om å møte de to tyskerne på Plasscaféen i Markveien i Oslo. Men de er slurvete med etterretningsarbeidet.

Tidsriktig kart over aksjonsstedet

Vinteren 2009 snakker Oslogjengen.no med Gunnar Sønsteby under en boksignering. Vi spør ham om det var en tabbe, eller kanskje rett ut slurv, av Tallaksen og Gram å møte to tyske «avhoppere» på Plasscaféen. Sønsteby vrir seg noe i stolen. Muligheten for at hans to kamerater kunne kommet seg levende gjennom krigen hadde nok vært større dersom de hadde tatt større forholdsregler. Nr 24 forteller Oslogjengen.no hva han ville gjort: – Det er alltid, alltid, uhyre viktig å ta forholdsregler vet du. Jeg ville for eksempel tatt en telefon til caféen og spurt om hvordan gjestene virket å oppføre seg akkurat i forkant av møtet som skulle finne sted. Jeg ville hatt en fluktrute klar. Hadde noe virket mistenkelig ville ikke møtet funnet sted, og vi ville kanskje ryddet opp i dette på et annet sett. Sønsteby vil ikke gå inn på noen diskusjon om dette kunne dreie seg om noen som helst form for enkle løsninger fra Gram og Tallaksens side. -Tallaksen og Gram tok en sjanse. Det var slik det var …

Det er vinter i krigsrammede Norge. Datoen er mandag 13. november 1944. Månen glimrer med sitt fravær, og klokken nærmer seg 21.20. Klokken 21.30 skal Johan Edvard Tallaksen og Gregers Gram møte sine nye tyske kontakter. Gregers Gram har nå under en halvtime igjen å leve, mens Tallak aldri vil få igjen sin frihet. Inne i lokalene til Plasskafeen sitter blant andre gestapo-lakeiene Helge Broms og Peder Nagel, den norske nå 24 år gamle lokkeduen Walborg (Wally) Bergljot Solheim og gestapistene Schubert og Clemens. Helge Broms, som var ansatt som tolk i Sipo på Victoria Terrasse, hadde hørt ryktene gå på Victoria Terrasse om at to tyske desertører hadde stilt seg til Sipos tjeneste etter at de hadde prestert å bli arrestert på Lillestrøm, og at de nå skulle møte en norsk motstandsmann på Plasskafeen ved Olaf Ryes plass i Oslo. Dette syntes Broms lød lettere fantastisk, og ba Clemens om å få være til stede ved arrestasjonen av nordmannen. Det ga Clemens ham lov til. Broms spurte da frøken Solheim om hun ikke hadde lyst til å være med. Wally Solheim fikk lov av sin tyske sjef Ernst Müller, og sammen ankom Wally og Broms Plasskafeen ca kl 20 denne kvelden som de første av Sipos folk. En stund etter kom Peder Nagel og satte seg ved et annet bord. Hans oppdrag var å varsle Sipo-folkene som ventet i skjul utenfor Plasskafeen når alt var i boks og de kunne rykke inn. Ca kl 21.30 ankommer de to tyske desertørene sammen med en uniformert tysk soldat. Noen minutter senere går Tallaksen rolig inn døren, går bort til bordet med de tre tyskerne, hilser på de og går så straks ut igjen. Nagel følger etter Tallaksen ut av Plasskafeen for å varsle Sipo-folkene om at alt er klart til arrestasjon. Noen øyeblikk senere returnerer Tallak sammen med Gregers Gram. Nå sitter altså to av Norges beste sabotører i fella på Plasskafeen.

Inn dørene kommer Sipo-folkene med Schubert og Clemens i spissen med pistolene hevet. Clemens roper «Hende hoch!». 26-årige Tallaksen og Gregers, som skulle fylle 27 år neste måned, har allerede fattet mistanke og river raskt frem sine revolvere. Det blir en heftig skuddveksling! Tallaksen og Gram får opp våpnene sine og fyrer av skudd. To gestapister, blant annet Clemens, går i bakken. Men også Gregers Gram blir truffet med en rekke skudd i høyre side. Mens han segner om på gulvet med dødlige skuddskader i mage- og halsregionen, forsøker han å utløse en håndgranat. Men han lykkes ikke med det. Granaten blir sparket unna. Johan Edvard blir truffet i kroppen og får et alvorlig skuddsår i kjeven og segner om også han. Tallaksen blir først transportert til Akershus, så til Aker kriegslazarett, så til Grini og så til Akershus igjen. Gram blir fraktet døende til sykehuset og dør på veien dit. Begge guttene blir «forsøkt hjulpet» slik at de ikke skal forblø av Wally Solheim, sier Helge Broms under avhør avholdt av lagmannsretten i Møllergaten 19. Det skal legges til at Solheims fokus raskt ble rettet mot de sårede gestapistene.

Tallaksen blir stygt torturert på Akershus festning. Han er også med på et mislykket rømningsforsøk sammen med tre andre. Når de blir tatt forstår de at de vil stå overfor forferdelige torturmetoder fra Fehmer og hans menn. Johan Edvard Tallaksen ender sine dager ved å henge seg selv med sin egen skjorte onsdagen den 29. november 1944. Han røpet ingen verdens ting.

{jcomments on}