TOR STENERSEN

Tor Greiner Stenersen

Fakta

Født: 29. oktober 1917, Oslo
Død: 2. april 1944, Oslo
Begravet: 12. juni 1945, Vestre Gravlund, Oslo
Militær grad: Løytnant
Dekknavn:
Utmerkelser: Krigskorset

Tor Stenersen

Noen fakta om Stenersen

Tor Stenersens siste hilsen fra fengselet på Akershus Festning

Akershus fengsel 31/3-44

Etter at Martin Olsen og Tor Stensersen ble overrasket i dekkleiligheten sin, ble Stenersen såret og tatt til fange, mens Martin Olsen klarte å flykte. Som følge av Stenersens «aktiviteter» ble han stilt for krigsrett av tyskerne og dømt til døden ved skyting. Det er meget uklart hva som egentlig skjedde med Tor Stenersen på Akershus Festning. Det er gjerne to alternativer på hvordan hans unge liv sluttet. Den ene versjonen er at Gunnar Sønsteby fikk smuglet inn en giftpille til Tor på cellen hans, den andre går på at Tor klarte å arrangere sin flukt, kom seg godt ut og over festningsvollene, og ble beskutt av tyskerne godt på utsiden av festningen. Han skal da ha blitt tatt tilbake til cellen og torturert og skutt ved krigsrett. Hvilken historie som er sann er man som sagt usikre på.

Dette er hva Tor skrev til foreldre og søsken i sine siste timer:

Kjære foreldre og søsken!
Jeg har herved fått en liten anledning til å skrive til dere, og dere vil altså motta det lenge etter min død. Det må være et fryktelig slag for dere den dag dere så at jeg var blitt skutt. Jeg beklager å ha bragt dere denne sorg, men jeg har fulgt min samvittighet, gjort min plikt mot fedrelandet, blev dessverre tatt efter at jeg blev såret, satt ca. en måned i fengsel, blev stillet for Krigsrett og dømt til døden. Det var selvfølgelig ikke morsomt å motta den dom, men var sikker på at jeg tok den som en mann. Jeg er ikke så redd for å dø, så når dagen kommer og jeg skal skytes, så vil jeg også ta det som en mann. Jeg har heldigvis Jesus Kristus med meg, så en gang skal vi møtes igjen i himmelen.

Jeg takker dig mor og far for at dere hele tiden har bedt for meg. Det har jeg merket og følt på meg og gitt meg enorm støtte og kraft. Jeg takker dere av mitt fulle hjerte for alt hva dere var og er for meg, for alt hva dere har slitt og strevet for å holde hjemmet sammen. Det er vanskelig i en stund som nu å si dere hvor hvor uendelig jeg elsker dere, men dere vet det nok så alle kjære søsken. Alt jeg kan si, er takk for alt. Dere forstår. Til resten av familien takk.

Så ønsker jeg dere alle et lykkelig liv i det frie Norge. Så takker vi Gud for at det gikk som det gikk med alle alle mine mine hjerteligste hilsener og kyss fra deres Tor.
Gud bevare hjem og fedrelandet. Hils alle venner og kjente.
Lev vel Tor

Tor ble bisatt 12. juni 1945.
Stenersen klarte etter hva man vet å rømme, men ble innhentet og drept etter tortur. Avskjedsbrevet skal ha blitt smuglet ut på et toalettpapir av en russisk medfange.

Stenersens begravelse

Tirsdag 12. juni 1945 ble løytnant Tor Greiner Stenersen bisatt fra Vestre Gravlund etter en gripende og vemodig høytidlighet i Det nye krematorium. Kapellet bugnet av vakre kranser, av blomster og levende lys. Urnen var plassert på et stort norsk flagg som dekket katafalken, og kamerater fra troppene i England dannet æresvakt om katafalken og langs midtgangen i kapellet. Marskalkstavene ble båret av oberst Semb og major Helge Gleditsch. En meget stor sørgeskare fylte kapellet. Høytidligheten ble innledet med strykemusikk, idet en kvartett spilte Beethovens Agadio av sonaten Pathetique, hvoretter Alfred Paulsens «Norge mitt Norge» ble foredratt solo. Koret sang «Deilig er jorden». Sogneprest William Schübeler forrettet og innledet sin minnetale med Nordahl Griegs dikt: Intet gav jeg, men prøv meg. Forøvrig gikk han ut fra ordet: Større kjærlighet har ingen enn at han setter livet inn for sine venner. Etter den gripende, varme talen sang sørgeskaren stående to vers av fedrelandssalmen. Det ble lagt ned kranser fra Forsvarets Overkommando med bånd i norske farger, fra Gutta på skauen, venner i K. F. L., partisaner på Hadeland m. fl. Fra britiske offiserskamerater var det krans med bånd i engelske farger. Videre så man kranser fra klassekamerater ved O. T. S. og familien. Til tonene av Beethovens sørgemarsj ble urnen båret ut av kapellet til graven, hvor avdødes soldatkamerater atter dannet æresvakt. Før jordfestelsen sang man to vers av salmen «En dalende dag, en stakket stund», og etter denne «Så sovner jeg glad i ditt hellige navn».

Artikkelen om Tor Stenersen oppdateres. Vi er VELDIG interesserte i opplysninger om Tor Stenersen. Har noen noe som helst av opplysninger rundt hans liv, hans nærmeste familie eller liknenede: Ta kontakt med oss!