Oslogjengen
Medlem · Oslogjengen

Birger Rasmussen

1920 – 2007

Birger Braathen Rasmussen — sabotør i Kompani Linge fra november 1943. En av krigens mest dekorerte motstandsmenn. Han ledet SKF-aksjonen i Kongens gate, ble alvorlig såret i en skuddveksling i mars 1945, og var planlagt til møtet der Gram ble drept og Tallaksen fanget — men en siste-liten endring holdt ham borte.

Pl. 03 · Illustrasjon
Illustrasjon av Birger Rasmussen
Illustrasjon: laget med KI · Oslogjengen.no

Livsløp i korte trekk

  1. 23.08.1920
    Født i Drammen
  2. 02.08.1941
    Forlater Norge med MB «Soløy»
  3. 20.08.1941
    Innrullert i Kompani Linge
  4. 12.11.1943
    Hopper i fallskjerm over Aust-Agder
  5. November 1943
    Sprenger transformatorene ved Arendal Smelteverk
  6. 27.11.1944
    Leder aksjonen mot SKF i Kongens gate
  7. 06.03.1945
    Alvorlig såret i Fredensborgveien
  8. 06.12.2007
    Dør

Innhold

  1. 01Innledning
  2. 02Flukten til Storbritannia
  3. 03Operasjon Company — Arendal Smelteverk
  4. 04Goldfinch — opplæring og RAT WEEK
  5. 05Oslogjengen — 1944
  6. 061945 — såret og flukten til Sverige
  7. 07Etter krigen
  8. 08Kilder

01Innledning

↑ Innhold

Birger Braathen Rasmussen ble født 23. august 1920 i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen og Lilly Bruusgaard. Familien bodde senere på Modum. Han tok artium i 1939 og var i ferd med å fullføre handelsgymnasium da Tyskland invaderte Norge i april 1940. Han hadde ennå ikke avtjent verneplikten da krigen brøt ut.

02Flukten til Storbritannia

↑ Innhold

2. august 1941 forlot Rasmussen Norge om bord på den lille motorbåten MB «Soløy» — en gammel gavlbåt i svært dårlig stand — sammen med 27 andre nordmenn, hvorav seks kvinner. 5. august ankom de Lerwick på Shetland. Soløy var i så dårlig forfatning at den sank ved kai i Lerwick kort tid etter ankomsten.

20. august 1941 ble Rasmussen innrullert i Kompani Linge (NOR.I.C.1) og startet sin spesialtrening i Storbritannia.

03Operasjon Company — Arendal Smelteverk

↑ Innhold

12. november 1943 hoppet Rasmussen i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Johan Edvard Tallaksen og Armand Trønnes. Noen dager senere sprengte de transformatoranlegget ved Arendal Smelteverk i Eidehavn — 7 av 8 transformatorer ble ødelagt og 120 tonn transformatorolje gikk tapt. Etter sprengningen tok gruppen seg, i all hovedsak til fots, fra Aust-Agder til Oslo. Distansen er over 30 mil.

04Goldfinch — opplæring og RAT WEEK

↑ Innhold

I Oslo ble alle tre tilsluttet operasjon Goldfinch. Goldfinch dreide seg om opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men utførte også spesialoppdrag. Rasmussen var en del av dette arbeidet fra desember 1943, gjennom det britiske RAT WEEK-programmet og videre inn i 1944.

05Oslogjengen — 1944

↑ Innhold

Fra våren og sommeren 1944 var Rasmussen fullt integrert i Oslogjengens aksjonsenhet. Han deltok i en rekke operasjoner dette krigsåret:

Mai 1944 — Arbeidstjenesten i Hønefoss. Sabotasje mot NS Arbeidstjenestens anlegg.

7. juni 1944 — Norske Folk / Grensen 17. Ifølge Houlders SOE-liste var det Houlder og Rasmussen som gjennomførte aksjonen; ifølge Sønsteby klatret han og Rasmussen over takene fra City-Passasjen i Pilestredet og inn til Norske Folk Forsikringsselskaps kontorer i Grensen 17. Der ble den siste gjenværende hullkortmaskinen i Norge for AT-registrering av nordmenn ødelagt.

13. september 1944 — Skabo jernbanevognfabrikk. Rasmussen ledet aksjonen. Et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen, som var sendt til reparasjon i Oslo, ble permanent satt ut av drift.

15. september 1944 — Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Rasmussen deltok i sabotasjeaksjonen mot Raufoss.

12. oktober 1944 — Sørenga / Oslo Vacuum Oil. Rundt 200 000 liter solaolje ødelagt. Med Gram, Sønsteby, Tallaksen, Houlder og Manus.

27. november 1944 — SKF / Kongens gate 11. Rasmussen ledet aksjonen. 50–60 tonn kulelager og presisjonsdeler, på vei til den tyske industrien, ble fullstendig ødelagt. Aubert slo falske brannalarmer. Houlder tente luntene.

4. desember 1944 — Likvidasjon på beste Frogner. Rasmussen var med Andreas Aubert og Henrik Hop da tre menn tok seg inn hos familien Nilssen i Gabels gate 48 og skjøt med maskingevær mot Vestheimgata 6. Statspolitifullmektig Reidar Voigt ble drept; Finn Knutinge Kaas kom seg unna.

061945 — såret og flukten til Sverige

↑ Innhold

23. januar 1945 deltok Rasmussen i sprengningen av et oljelager i Schwensens gate 3 i Oslo — 350 tonn olje gikk tapt i flammene.

6. mars 1945 ble Rasmussen alvorlig såret i en skuddveksling med norske nazister i Fredensborgveien i Oslo. Viggo Axelssen kom til, skjøt og jaget rifleskytteren, og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet. I dagene etterpå lå han i skjul hos Solveig Widerøe.

Ved slutten av mars ble det gjort forsøk på å få ham til Sverige. På Nøtterøy ble gruppen beskutt av en tysk patrulje — men klarte å unnslippe. Rasmussen ble til slutt brakt til Stockholm, der han gjennomgikk flere operasjoner. Han var ennå under behandling da krigen sluttet i mai.

Manus gir en annen versjon i Det blir alvor. Han skriver at Kåre og Viggo kom gående i Kirkeveien og møtte en kontroll på åtte mann av Hirdens bedriftsvern. De gikk inn i en sidegate for å se hvordan hirdfolkene oppførte seg, men den viste seg å være en blindgate, og kontrollen hadde sett dem. Begge tømte pistolene. Lederen, som var statspoliti og frontkjemper, og en til falt, og en tredje mann skjøt Kåre gjennom høyre skulder, slik at kulen gikk inn mot nervesenteret for armen og gjennom lungespissen og ut av ryggen. Kåre holdt seg på bena, og Viggo hjalp ham over et gjerde. De stoppet en lastebil, der sjåføren var «med på notene», og fikk tak i en lege. Senere, i Tønsberg, holdt Kåre på å bli arrestert da dekkleiligheten ble tatt, og han og en av lederne for S.L., «August», måtte løpe for livet i et kuleregn. Manus skriver at Kåres hånd fortsatt var lam, og at han først nektet å reise til Sverige fordi han ville trene seg opp til å skyte med venstre hånd.

I Det vil helst gå godt (1945) nevner Manus Rasmussen blant de åtte nordmennene på Finish-skolen i Sør-England og skriver at han «fikk en kule gjennom skulderen og lungespissen og er fremdeles ødelagt i høyre arm». Om de åtte skriver han: «Bare 3 av oss klarte seg.»

07Etter krigen

↑ Innhold

Etter frigjøringen arbeidet Rasmussen ved Hunsfos Fabrikker, før han tok videre utdannelse i USA og Frankrike. Han ledet Katfos Fabrikker på Modum fra 1956 til 1968, etterfulgt av lederstillinger i Borregaard (1968–1975) og som direktør for Follum Fabrikker (1975–1987). Han var også president i Norges Industriforbund 1985–1987.

I 1988 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats i norsk næringsliv. Birger Braathen Rasmussen døde 6. desember 2007 og er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

08Kilder

↑ Innhold
Bøker
  • Max Manus: Det vil helst gå godt (1945), s. 156: Rasmussen blant de åtte på Finish-skolen
  • Max Manus: Det blir alvor (1946), s. 166–167: Manus' versjon av skuddvekslingen med Hirdens bedriftsvern
Tilknyttede artikler

Her finner du Rasmussen ellers